Byggeliste Bodø:

Oversiktskart

 

 

Tyske festningsverk i Bodø

 

Kystfortene:
Da krigen startet var det den tyske marine som hadde ansvaret
for oppsettingen av kystfortene som forsvarte havner og inn-
seilinger langs kysten. Dette viste seg å bli en stor oppgave
for marinen alene så i 1941 ble hærens kystartilleri opprettet på
ordre fra Hitler. Dette resulterte i at de allerede bygde marine-
batteriene fikk en forsterkning på rundt 160 kystbatterier fra
hæren. Dette var starten på det som ble Atlanterhavsvollen og
som besto av nesten 400 bygde kystfort i Norge i løpet av krigen.
Ved krigens slutt var rundt 300 av kystfortene operative.
Under artillerigruppe Bodö ble det bygget 9 kystbatterier. Dette
var både marine og hærbatterier. Alle batteriene ble tildelt
taktiske navn og nummer. Dette kan for eksempel være:

"MAB 5./510 Brömsneset" eller "HKB 5./974 Straumöy N"

MAB og HKB viser at dette er et marinebatteri og et hærbatteri.
5./510 og 5./974 forteller at dette er batteri nummer 5 i
henholdsvis artillerigruppe 510 og 974. Deretter fulgt med
navn hvor i dette tilfellet "Brömsneset" er Bremnes fort og
"Straumöy N" er batteriet Straumøy nord ved Seines.
MAB er og mange plasser omtalt som MKB, men det er det samme.


Oversikt over kystfortene rundt Bodø

 

Støttepunktene:
Bodø, fra sentrum og til rundt Hunstad, ble oppdelt i om lag 50
støttepunkter. Disse støttepunktene hadde hver for seg flere
"stillinger" som dekket hverandre og var ofte besatt av hæren,
men vi ser på kartene at i Bodø kunne det være både hær,
marine og luft innenfor støttepunktene. Det kunne være at hæren
hadde nærforsvaret, marinen kystforsvaret og luft hadde luftvernet.
Støttepunktene ble navngitt med nummer etterfulgt av et navn.
Dette navnet var ofte et lokalt navn, men kunne og være et navn
som hadde sammenheng med området støttepunktet lå i.
For eksempel: "Stützpunkt 9 Hernes" forkortet "Stp.9 Hernes".

Støttepunktene i Bodø ble og delt inn i flere støttepunkt grupper.
Det vil si at flere støttepunkt ble samlet i en gruppe med en
felles ledelse. Disse gruppene kunne igjen bli tildelt for eksempel
luftvern slik at støttepunktene ble ytterligere forsterket.

Mer detaljert informasjon om støttepunktene i Bodø kan
sees på denne hjemmesiden: www.thomaslillevoll.net

 


Støttepunkt 24, luftvernbatteri på Hernes


Festung Bodö:
Et tysk hemmelig dokument datert 5 desember 1943 forteller at
Bodø og noen andre plasser i Norge er erklært som festning.
Denne "Festung" erklæringen kom for at disse plassene skulle
gå fra å være i beredskap til å bli en fast festning. Det ble
nå utarbeidet planer om hvem som skulle gjøre hva for å
bekjempe fienden, noe som igjen førte til en større utbygging av
støttepunkter og forsvarsstillinger.

 


Festningskart over Bodø

 

Bygging av bunkere og anlegg:
Det var egne festningspionerer som bestemte hva som skulle
bygges etter innmeldte behov. Selve byggingen var det i hovedsak
Organisasjon Todt som sto for. Bunkere og fjellanlegg ble bygget
etter hva de skulle brukes til. Bunkere var ofte standardiserte og det
ble laget flere hundre standardtegninger som hver var til en
tenkt oppgave. Dette kunne for eksempel være mannskapsbunkere,
maskingeværbunkere, kommandobunkere, observasjon, etc.
Standardbunkere i såkalt Regelbauklasse var gass og bombesikre.
Tykkelsen på vegger og tak kunne være opp til 3,5 meter.
Regelbaubunkerne som er nevnt i menyen til venstre er bygget
med 2 meter tykke vegger og tak av stålbetong.
Vf bunkerene som er nevnt er noe tynnere i skallet og disse var
ikke gass og bombesikre. Vegg og taktykkelsen her var som regel
opp til 1 meter med stålbetong.
På festningskartet over Bodø ser man at en del av bygningene
som er inntegnet har et nummer på siden. Dette nummeret er
såkalte husnummer for bunkere og andre større anlegg som ble
bygget. Festningsanleggene ble fortløpende nummerert og
merket med bygningsnummer for å ha kontroll på festningen.

 


Bunker under bygging i Bodø sentrum


 

Krigshistorisk forening Bodø © 2011 - 2012